Page 9 - En rapport om virksomheten
P. 9
Steinsslettas eldre historie
Geologi siden. Den gangen gikk havet inn til Ringerikes strender.
Landet lå lavere enn i dag på grunn av den enorme vekten
Steinssletta er en såkalt silurbygd, med næringsrik og lett- av isbreen. Da islaget begynte å smelte, begynte landet å
drevet jord. Den geologiske historien viser hvorfor vi har heve seg, noe som førte til at Tyrifjorden for rundt 7 800
så godt jordbruksland her. Under løsavsetningene ligger år siden ble innlandssjø, atskilt fra Drammensfjorden. Si-
kalkrik skifer og leirstein fra tidlig silur (ca. 440 mill. år den har landhevningen ført til at fjorden i dag ligger 63
siden). Disse danner god og kalkrik forvitringsjord. Over meter over havets nivå.
denne berggrunnen ligger marine, leirrike sedimenter av-
satt under og rett etter siste istid. «… filial til
Edens hage»
Minst ett av disse geologiske elementene må være til
stede for å få et godt jordbruksområde. I Norge finner Hole og Ringerike er et vakkert stykke Norge.
vi kombinasjonen bare på Ringerike og på flatbygdene i Eventyrsamleren, dikterpresten og seinere biskop
Trøndelag. På Østlandet har for eksempel Romerike store Jørgen Moe ble født og vokste opp på Mo gård ved
områder med leirrik jord fra istida, men mangler underla- Steinssletta. For mer enn 150 år siden lovpriste han
get. Hadeland, Toten og Hedmarken har derimot god for- i et dikt sin hjembygd som «de sollyse sletter». Ut-
vitringsjord fra kambrosilurperioden, men mangler i stor trykket har siden hengt ved bygda. I en debatt om
grad den overliggende marine leira fra istida. Ringeriksbanen i Stortinget i november 1996 ble
området kalt «en filial til Edens hage» av stortings-
For 12 000 år siden lå Ringerike og det meste av Øst- representant (i dag kulturminister) Torhild Widvey
landet dekket av en tykk isbre. En mildere værtype førte (H). Bedre kan det ikke sies at her er flott natur og
da til at isbreen, som i mer enn 100 000 år hadde dekket fruktbar jord.
hele Norden i to-tre kilometers tykkelse, begynte å smelte.
Flatbygdene ved Tyrifjorden ble isfrie for rundt 10 500 år
Kalksteinåsene
På Steinssletta er det flate jordbrukslandskapet flere
steder brutt av kalksteinåser, som ble dannet i kam-
brosilurperioden for 541-419 millioner år siden.
Hårumsåsen, Burudåsen, Steinsåsen og Loreåsen
samt flere av øyene i fjorden er bygd opp av kalk-
stein. Denne er mer bestandig mot erosjon og forvi-
tring enn leirstein (skifer) og sandstein, som ligger
imellom, og hvor det flate jordbruksområdet ligger.
De bratte skrentene som kalksteinåsene har mot
vest og de slake dragene mot øst, skyldes forkast-
ninger ved dannelsen av Den kaledonske fjellkjeden
for rundt 400 millioner år siden.
Rombeporfyr er en svært sjelden lavabergart i verdenssammen- Steinalderen
heng. Den dekker det meste av Krokskogen sør for Storflåtan
og Damtjern, og dukker også opp nede i bygda. På vestsida av De første menneskene som kom til Norge var nomader
Vollgata nord for Hårum-gårdene er det en nord-sør-gående uten faste bosteder. De fulgte etter isen da den trakk seg
rombeporfyrgang. Foto: Bjørn T. Larsen nordover, og levde av jakt, fangst, fiske og sanking. De
fleste redskaper og våpen var laget av stein. Perioden
Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap 9
