Page 10 - En rapport om virksomheten
P. 10

Steinalderboplass på Hårum

På Enga, et jorde mellom Østigarden Hårum og My-                det var nok av fisk, skjell og skalldyr. I tillegg til jakt
rabekken, ble det i 1920-åra funnet fire flintstykker.          på reinsdyr,** elg og hjort, gav fjorden det viktigste og
Funn av flere steinredskaper i samme område tyder på            mest stabile næringsgrunnlaget.
at det kan ha vært boplasser her i steinalderen. Både på
Nordigarden Hårum og Daniels-Hårum er det funnet                *	 Steinøks med skafthull ble også funnet i 1917 på
steinøkser fra bondesteinalderen* og ellers i området               åkeren Vekkern (eid av Rå gård) vest for Hårumsåsen.
en steinhammer, et bryne av sandstein, en sigd og en
dolk av flint, et hengesmykke og flere redskaper av ski-        **	 Reinsdyr kunne jaktes i lavlandet den aller eldste tida av eldre
fer. Boplassen ved Enga kan ha ligget ved stranda, hvor             steinalder. Etter hvert trakk den opp i høyfjellet og ble der. (Arkeo-
                                                                    log Ellen Anne Pedersen i e-post november 2014).

fra istidas slutt og fram til bronsealderen blir derfor kalt    og tjern.1 Klimaet var mildere enn i dag, så de hadde ikke
steinalderen.                                                   behov for hus til dyr og lagring av fôr.

   Steinalderens jegere, fangstmenn og fiskere ble for             Drøye tusen år seinere, i siste del av yngre steinalder,
5-6 000 år siden etterfulgt av folk som hadde lært seg å dyr-   synes jordbruket å ha etablert seg for alvor på sletteland-
ke jorda. Det er fortsatt uvisst om det var jegerbefolkningen   skapet i Hole og Norderhov. Fra denne tida, midt på­
som hadde lært jordbruk fra frender lenger sør, eller om        2 000-tallet f.Kr., er nesten alle funn gjort på og omkring
sør-skandinaviske jordbrukere innvandret. De bodde på de        Steinssletta. Det er derfor rimelig å tro at det var i denne
samme stedene som jegerne før dem, ofte nær hav, elv eller      perioden Steinssletta ble ryddet og bosatt. Bosteder ble
innsjø, og de eldste funn av jordbruksrelaterte steinøkser på   lagt øde og nye ryddet, som i historisk tid, men i noen
Ringerike er gjort nær Tyrifjordens strender. Menneskene        tilfeller kan jordbrukerne ha slått seg ned på de samme
drev fortsatt med jakt og fangst, og samtidig dyrket de litt    steder som gårdstunene ligger i dag. På boplassene reiste
korn og holdt husdyr som ku, sau og gris, laget krukker av      det seg for første gang store langhus.
brent leire og ofret slipte flintøkser til høyere makter i myr
                                                                Jernalder og vikingtid
  Han fant en
  steinalderøks                                                 Omkring år 500 f.Kr. skjedde det noe dramatisk med kli-
                                                                maet i Norge. Sterk økning av nedbørsmengden kombi-
    Da arkeologene drev med feltarbeid på Steinssletta          nert med lavere temperatur, gav kjøligere somre og vintre
    i forbindelse med Ringeriksbanen sommeren 1994,             med større snømengder. I høyfjellet ble snø og is liggen-
    ble det gjort flere funn fra steinalderen, deriblant        de fra vinter til vinter, og skoggrensen sank flere hundre
    av to skafthulløkser. Den ene fant arkeologene ved          meter. Samtidig ble teknikken med å utvinne jern fra my-
    Bråten på Brenna (ved Selteveien), mens den andre           rer kjent i våre trakter, og menneskene fikk dermed nye
    ble funnet av Richard Hals Gylseth, eier av Midtre          og mer effektive redskaper til å felle trær og høste fôr og
    Sørum, under våronnkjøring på Danmarksjordet.               korn. I langhusene bodde folk og fe under samme tak,
    Han hadde to timer tidligere samtalt med arkeolo-
    gene som drev i området, og nevnt at han syntes det           Mange gravhauger
    var rart han ikke fant spor fra tidligere tider i jorda,
    han som drev der dagstøtt. Arkeologene hadde da                 På Steinssletta er det, i tillegg til den mektige Halv-
    bemerket at årsaken var at «den moderne bonden                  danshaugen, registrert en rekke gravhauger fra
    ser ikke ned». Men det gjorde altså Hals Gylseth,               jernalderen. Både på gårdene Mo, Bjørnstad, Bjør-
    med det resultat at han samme dag kunne plukke                  ke, Hårum, Sørum, Rå, Vegstein og Hesselberg er
    opp en halvslipt steinøks, som av fagfolkene ble an-            det funnet våpen og redskaper fra perioden. På
    slått å være nær 5 000 år gammel.                               Hårumsberget er det et felt med sju hauger, og ved
                                                                    Nordre Sørum er det ved flyfotografering oppdaget
                                                                    vegetasjonsspor etter 13 gravhauger.

                                                                1 Arkeolog Ellen Anne Pedersen i e-post (november/desember 2014).

10 Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap
   5   6   7   8   9   10   11   12   13   14   15