Page 7 - En rapport om virksomheten
P. 7
Steinssletta kulturlandskap
Gjennom snart 5 000 år har mennesker dyrket jorda og av jordbukslandskapet, ble skepsisen snudd til entusias-
levd i slettelandskapet mellom Steinsfjorden i øst og Stor me. Planlegging av skjøtsel og aktiviteter tok til samme år,
elva/Tyrifjorden i vest. Godt klima, kalkrik berggrunn og og i dag er 56 grunneiere med som deltagere i prosjektet.
omliggende elver, innsjøer, skog og våtmark gir her basis Steinssletta kulturlandskap favner 12 147 dekar, hvorav
for et variert plante- og dyreliv. Sammen med dyktige bøn- 75 prosent av arealet (37 bruk) ligger i Hole kommune, og
der har dette gjort Steinssletta til et verdifullt kulturland- 25 prosent (19 bruk) i Ringerike kommune.
skap, med et rikt biologisk mangfold.
De siste 50 årene har kornåkrene overtatt det meste
Et kulturlandskap viser samspillet mellom men- av jordbruksarealet på Steinssletta. Naturbeitemarkene og
neskers bruk og høsting av naturen over lang tid, og slåtteengene er blitt færre, og dermed er biomangfoldet
de miljøverdier som har utviklet seg som følge av det. redusert og truet. For å ta vare på kulturlandskapet er det
Bruk av landskapet har satt fysiske spor som veifar, derfor satt i gang en rekke tiltak. Blant disse er rydding av
gravhauger, steingjerder og bygninger. I tillegg finner gamle beitemarker og planting av blomsterenger. I denne
vi dyrkingsspor etter gamle åkrer og åkerreiner, tufter rapporten vil vi fortelle om hva som har skjedd i Steinsslet-
etter husmannsplasser, og spor etter sagbruk og andre ta kulturlandskap siden prosjektet ble startet opp i 2009.
former for industri. Alt dette er det viktig å bevare for
framtida. Verdikriterier og utfordringer
Da Steinssletta i 2009 ble foreslått som et av de aktuelle Steinssletta er representativ for Østlandets innsjø- og
områdene i Buskerud som kunne få status som nasjonalt silurbygder, og er et sammenhengende og homogent jord-
utvalgt kulturlandskap, ble forslaget møtt med skepsis bruksområde med lite innslag av annen arealbruk. Som
blant mange av grunneierne. Etter hvert som man ble klar jordbrukslandskap har det vært i kontinuerlig drift i
over at det ikke var snakk om verken fredning eller opp- 4-5 000 år, og kulturminnene viser en tidsdybde på 2 000
rettelse av reservater, men derimot skjøtsel og vedlikehold år. Med verdifulle elementer som Halvdanshaugen og kir-
keruinen på Stein, i tillegg til et mangfold ulike kvaliteter,
Mest har området stor formidlings- og symbolverdi.
kornproduksjon
Nye driftsmetoder, mineralgjødsel og spesialisering har
Anslagsvis 85 prosent av arealet i Steinssletta kul- gjort at deler av det gamle kulturlandskapet ikke lenger
turlandskap er dyrka mark. Resten er skog, be- blir drevet, og gror igjen. Dette gjelder særlig gamle beite-
byggelse, veier og annen mark. Det aller meste av marker. Disse kan imidlertid fortsatt ryddes og tas i bruk.
den dyrka marka er fulldyrka, men det er også noe I et område med relativt få bruk med husdyr, blir det en
innmarksbeite. På Ringerikes del er det så å si ute- oppgave å stimulere til aktiv landskapspleie i form av bei-
lukkende korn-, oljevekst- eller frøproduksjon (på tedyr. Skjøtsel av småbiotoper og mindre produktive om-
ett bruk dyrkes det poteter i større skala), og hus- råder som åkerholmer, åkerreiner, dammer, steingjerder
dyrhold finnes ikke. I Holes del er også kornpro- osv. vil også være viktig for å opprettholde kulturlandska-
duksjon dominerende, men ett bruk driver primært pet og dets biologiske verdier.
med poteter, og ett primært med grønnsaker. På
noen få eiendommer er det gårdsturisme, og noen Planer om ny E16 og Ringeriksbanen er en utfordring
få gårder i Holes del har husdyr. På ett bruk er det på Steinssletta. Dersom den såkalte røde korridor (østlig-
ammekyr og på ett er det eggproduksjon. I tillegg ste alternativ) blir valgt, vil de to samferdselsprosjektene
er det noen få sauer og hester. Dagens spesialiser- legge beslag på verdifullt jordbruksareal, og gripe inn i
te drift står i sterk kontrast til sjølbergingsbrukene viktige kulturlandskapselementer.
som var vanlige fram til langt ut i forrige århun-
dre. Melkeproduksjon på de fleste gårder i Hole og Regulert som LNF-område
Norderhov tok slutt i 1950-åra. Stein var først ut
i 1948, da hele besetningen med 90 melkekyr ble Steinssletta er i kommuneplanene for Hole og Ringerike
solgt på auksjon og gården la om til korndrift. På avsatt til landbruks-, natur- og friluftsområde (LNF). Det
Hesselberg var melkeproduksjonen slutt i 1958. betyr at spredt boligbygging, næringsutbygging (til annet
enn landbruk), utbygging til offentlig formål etc. krever
omregulering eller dispensasjon. Kun oppføring av nye
bygg og anlegg som er i samsvar med plan- og bygnings-
lovens bestemmelser om tradisjonelt landbruk er tillatt.
Anlegg som fellesfjøs, gårdsutsalg, veksthus med utsalg,
gårdssagbruk og dyrepensjonat er eksempler på anlegg
som kan godkjennes oppført dersom de er tilpasset stør-
relse og ressursgrunnlag på den landbruks-eiendommen
det gjelder.
Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap 7
