Page 16 - En rapport om virksomheten
P. 16
Kalkovnen på Stein gård fra rundt 1840 ble rustet opp og Kalkovner på Stein og Hårum
gjenreist i 2011. Foto: Jan Fredrik Hornemann
Det har trolig vært kalkovn på Stein siden middelalderen.
I 1952-53 ble Selteveien bygd. De fleste berørte opp- I den gamle steinkirken fra 1100-tallet er kalk brukt som
sitterne gav fri grunn. Veien erstattet et gammelt tråkk fra bindemiddel, og det er rimelig å anta at brenningen har
Sørum-gårdene (første del er dagens Fegata) og sørover skjedd i en kalkovn nær byggeplassen. Hvor middelalde-
via Hvitmyr, som kom inn på bygdeveien Vik-Svensrud rens kalkovn lå, er uvisst. Hele høyden som Stein gård
nordvest for Kjellerberget. Ellers gikk det en gammel ligger på, er av kalkstein.
vei fra Sørum over jordene østover til Øvre Selte (Klem-
mestad), hvor det gikk et tråkk videre til hovedveien på Kalk blir brukt både som bindemiddel («lime» sammen
Steinssletta. Denne veien ble lite brukt etter at Selteveien steiner) og til kalking av vegger. Som jordforbedrings-
kom i 1952-53, og ble pløyd ned i åkeren på 1980-tallet. middel er den også egnet, og salg av kalk til andre kan gi
nyttig inntekt. I 1840 bygde eieren av Stein, sorenskriver
I Norderhov har det fra middelalderen gått et gammelt Gabriel Fougner, ny kalkovn ved fjorden sørøst for gård-
far fra kirkebygda over tunet på Hesselberg til Vaker-går- stunet. Han trengte mye kalk til gjødsling av den såkalte
dene, Bakåsen og videre til Vegårdsfjerdingen. Den ble Fougner-myra, som på den tida ble brutt opp og grøftet.
brukt av folk i denne delen av Norderhov når de skulle til Kalkovnen ble bygd av naturstein, fuget med sand og lei-
kirken. I 1887 ble veien bygget om fra Hesselberg til Slåra, re, og skal ha vært i bruk til rundt 1860. Et større område
det ble «flere svinger men ikke så bratte bakker».9 Veien langs stranda der ovnen ligger, ble brukt som dagbrudd.
heter i dag Åsaveien. Det var viktig med kort vei fra brudd til ovn.
Skysstasjoner på Stein og Hungerholt Med midler fra Riksantikvaren og Steinssletta kultur-
landskap ble den gamle kalkovnen fra 1840 rustet opp og
Fra gammelt har det vært stor trafikk av varer og reisende gjenreist i 2011. Det er bygd tak over, slik at ytterligere
over Steinsfjorden både sommer og vinter. De kom i båt til forfall forhindres.
Steinslandet, og på Stein var det gjestgiveri og skysstasjon.
I 1728 søkte gårdens eier Svend Jesper Birck om fornyelse På 1930-tallet begynte eieren av Stein, Finn Moltzau, å
av gjestgiverprivilegiet samt tillatelse til å bygge nye hus ta ut kalkstein fra et nytt brudd ved Steinsfjorden, 200 m
for reisende ved stranda. Begge deler ble innvilget. I 1762 nord for den gamle kalkovnen. Moltzau brukte steinen til
var Stein fortsatt gjestgiversted, men i 1788 er kun nabo- å produsere pukk og singel. Denne virksomheten varte til
gården Hungerholt nevnt som «beqvem for reisende». I først i 1950-åra.
1832 overtok Hungerholt formelt bevillingen som Stein
hadde hatt. Båtene gikk på den tida opp Steinsevjua og Også på Steinsbakken og i Hårumsåsen har det vært
Vestigardsbekken helt til Hungerholt, hvor det var brygge. kalkovner. I disse områdene finnes mye kalkstein, som var
Så seint som i 1950-åra var det synlige merker etter båtfes- råmateriale til ovnene.
ter på låveveggen i Hungerholt.
Nedbørsmålinger (målestasjoner)
9 Otto Frydenlund: Aasa-historie (1997), s. 44.
I 140 år har det vært stasjoner for nedbørsmålinger på
Steinssletta. I mai 1874 ble det etablert meteorologisk sta-
sjon på Østre (Søndre) Sørum. Tre ganger om dagen ble
det målt temperatur, vindstyrke, vindretning, skydekke og
nedbør.
Stasjonen på Søndre Sørum ble nedlagt i 1883, og fra
1884 flyttet til Nordre Sørum. Denne stasjonen skulle kun
måle nedbørsmengden, og ble nedlagt i 1898. I perioden
1898-1925 var det værstasjon på Ner-Stein. Det var ei-
eren Johannes Solberg som var ansvarlig for målingene.
Skjemaene ble fylt ut med nøyaktig nedbørsmengde, type
nedbør, snødybde osv. Også barometerstand, vind, tempe-
ratur og skydekke skulle registreres.
I oktober 1925 ble stasjonen flyttet til nabogården
Hungerholt, hvor den har* vært siden. I 1944 fikk Ma-
rie Hungerholdt diplom fra Meteorologisk Institutt med
takk for gode meteorologiske iakttagelser, og i 1981 fikk
sønnen Hans det samme. Siden 1998 har Liv og Arild
Hungerholdt hatt ansvar for de daglige målingene. Da blir
eventuell nedbør registrert, og opplysninger om rim, snø-
dybde, tordenvær, sterke regnskyll, tåke og dis. De første
årene ble resultatene sendt inn til Oslo hver fredag, men
i dag skjer registreringen elektronisk hver morgen cirka
klokka 08.00, og framkommer hver dag som nedbør målt
i Hole på www.yr.no.
16 Steinssletta – et utvalgt kulturlandskap
